Løsningen er færre dyr og mer planter
Våre spisevaner spiller en betydelig rolle i dagens miljø- og klimautfordringer. Heldigvis, siden maten vi velger å spise er en del av problemet, er det også en sentral del av løsningen.
Plantebaserte matvarer har generelt et mye lavere klimaavtrykk enn dyr, uansett om de måles i kilogram, kalorier eller proteiner. Når man ser på den samlede forskningen på miljø- og klimapåvirkningen av mat, ser man at jo mer plantebasert kostholdet er, desto mer bærekraftig er det.
Norsk matproduksjon kan mangedobles – hvis det dyrkes mindre husdyrfôr og mer plantekost til mennesker.
- Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv bruk av dyrket jord enn dyrking av husdyrfôr, siden plantekost gir mer protein og energi per areal dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon.
- Til tross for at norsk utmark er egnet til sommerbeite, samt en del av norsk dyrket jordareal er kun egnet til husdyrfôr, er kjøttproduksjon i Norge av så stort omfang at norsk kjøttproduksjon i tillegg bruker andre jordarealer enn utmark og jord av dårligere kvalitet. Kjøttproduksjon legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet.
- Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord.
- Overgangen fra rødt kjøtt til plantebasert kost er et tiltak med betydelig reduksjonspotensial. Kostholdstiltaket gir utslippsreduksjoner fordi sammensetningen av norsk jordbruksproduksjon endres når forbruker endrer kostholdet i retning av mat med lavere klimaavtrykk. Reduksjonen i kjøttkonsum vil føre til reduksjon i norsk husdyrproduksjon.
Denne omleggingen vil kunne gi mer mat til verden totalt, altså bedre matforsyning både i Norge og i utlandet.