Klimafakta

 Drivhusgasser

Minst 14,5 prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra Industrielt husdyrhold i jordbruket (FAO, 2014). To tredjedeler av jordbrukets totale klimagassutslipp kommer fra kjøttproduksjon (FAO, 2016).

Arealbruk

Ifølge forskere ved Oxford University, bruker industrielt husdyrhold - kjøtt, meieri, egg og havbruk - 83 prosent av verdens jordbruksareal, men bidrar bare med 18 prosent av kaloriene og 3 prosent protein over hele verden. (1)

Årsaken til at husdyr krever så mye jordbruksland er at dyrene fungerer som "mellommenn" og i gjennomsnitt bruker seks ganger mer protein enn de produserer selv. (2)

Mer enn 70 milliarder dyr blir avlet hvert år på global skala. Det krever beite og dyrking av fôr på store mengder land. Derfor antas den viktigste kilden til ødeleggelse av andre arter sitt habitat og tap av biologisk mangfold å være husdyrsektoren som produserer dyremat. For eksempel i Sør-Amerika, ca. Rundt 70 prosent av det tidligere regnskogsområdet i Amazonas brukes nå til beite av storfe, og mye av resten brukes til å dyrke fôrvekster. (3)

 

Vannforbruk og forurensning 

15.000 liter vann er nødvendig for å produsere bare ett kilo storfekjøtt. Til sammenligning tar det bare 1500 liter å produsere en kilo hvete. (4) Dette er fordi dyr er "mellommenn", som i gjennomsnitt krever seks ganger mer protein enn de produserer. Deres avl krever en enorm mengde fôr, som krever store mengder ferskvann i verden.

Dessverre er det ikke bare vannmangel som er et problem. Det er også vannforurensning, der husdyrproduksjon over hele verden blir sett på som den viktigste årsaken. (5) Når gjødselen fra de mange landbruksdyrene er spredt i åkrene, blir noen skylt ut og havner i bekker og i det marine miljøet. Her gir næringsstoffene et rikt grobunn for alger. Det kan gi algeoppblomstring. Økt primærproduksjon gir videre svinn av oksygen ved bunnen der biomassen brytes ned. Dette påvirker igjen surhetsgraden i vannet.Totalt sett er eutrofiering svært skadelig for vannmiljøet da erosjon kan gi dårligere forhold for planter og dyr i vannet. (10)

 

 

Løsningen: Mindre dyr, mer plantebasert


Våre spisevaner spiller en betydelig rolle i dagens miljø- og klimautfordringer. Heldigvis, siden maten vi velger å spise er en del av problemet, er det også en sentral del av løsningen.

Plantebaserte matvarer har generelt et mye lavere klimaavtrykk enn dyr, uansett om de måles per dag. gram, kalorier eller protein. (7) Når man ser på den samlede forskningen på miljø- og klimapåvirkningen av mat, ser man at jo mer plantebasert kostholdet er, desto mer bærekraftig er det. (9)

Norsk matproduksjon kan mangedobles – hvis det dyrkes mindre husdyrfôr og mer plantekost til mennesker.

  • Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv bruk av dyrket jord enn dyrkning av husdyrfôr, siden plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon.
  • Til tross for at norsk utmark er egnet til sommerbeite, samt en del av norsk dyrket jordareal er kun egnet til husdyrfôr, er kjøttproduksjon i Norge av så stort omfang at norsk kjøttproduksjon i tillegg bruker andre jordarealer enn utmark og jord av dårligere kvalitet. Kjøttproduksjon legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet.
  • Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord.
  • Denne omleggingen vil kunne gi mer mat til verden totalt, altså bedre matforsyning både i Norge og i utlandet. (8)

 

Hvor stort er potensialet i endring av kostholdet?

Potensialet ved å spise mer planter og samtidig redusere inntak av animalsk mat er dermed stort. Hvor mye vann, land og klimagasser du sparer, avhenger av de spesifikke matvarene som erstatter dem.

Generelt vil en endring fra dyr til plantebasert diett:

  • Reduser karbonavtrykket til våre matvarer med opptil 73 prosent (1)
  • Reduser forbruket av ferskvann med en tredjedel, ca. 20 000 liter vann pr person i uken. (1) (2)
  • Bruke 75 prosent mindre jordbruksareal. (1)

Hovedforfatter av en av de største studiene om emnet, publisert i tidsskriftet Science i 2018, Joseph Poore ved University of Oxford, uttalte: 

"Et plantebasert kosthold er sannsynligvis den viktigste måten å redusere virkningen på planeten, ikke bare når det gjelder klimagasser, men også forurensning av havet, arealbruk og vannforbruk. Det er langt større enn å kutte ned på flyreisene eller kjøpe en elbil. ” (1b)

 

Kilder

  1. Poore, J. og T. Nemecek. 2018. “Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers.” Science 360:987-992.
    1a: DRs artikel om studiet:     https://www.dr.dk/nyheder/viden/klima/plantebaseret-kost-reducerer-drivhusgasser-med-op-til-73-procent
    1b: The Independents artikel om studiet: https://www.independent.co.uk/life-style/health-and-families/veganism-environmental-impact-planet-reduced-plant-based-diet-humans-study-a8378631.html?utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR37DkPMq3dBvXKUtZ2zxJOCBxhdQi1pOY68xOub8rHvGOJez9ZyL-NGnOs#Echobox=1559382669
  2. Aiking, H. 2011. “Future Protein Supply.” Trends in Food Science & Technology 22:2-3.
  3. Steinfeld, H., Gerber, P., Wassenaar, T., Castel, V., Rosales, M., & De Haan, C. 2006. “Livestock’s long shadow: Environmental issues and options”. Rome, Italy: FAO.
  4. Mekonnen & Hoekstra, 2010. “THE GREEN, BLUE AND GREY WATER FOOTPRINT OF FARM ANIMALS AND ANIMAL PRODUCTS, Vol. 1: Main Report, Value of Water, The Netherlands, https://waterfootprint.org/media/downloads/Report-48-WaterFootprint-AnimalProducts-Vol1_1.pdf
  5. FAO, 2017. “Water pollution from agriculture: a global review. Executive summary”, http://www.fao.org/3/a-i7754e.pdf
  6. FAO, 2013. http://www.fao.org/news/story/en/item/197623/icode/
  7. Minter, 2018. “Her får du mest ernæring for klimaaftrykket”, CONCITO, https://concito.dk/concito-bloggen/her-far-du-mest-ernaering-klimaaftrykket
  8. Hepla- helsepersonell for plantebasert kosthold: https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/baerekraftig-matproduksjon-i-norge-gressdyrkning-fortrenger-mat-til-mennesker/#more-9193
  9. Perez-Cueto, J. A et al. 2019 “Which Diet Has the Least Environmental Impact on Our Planet? A Systematic Review of Vegan, Vegetarian and Omnivorous Diets” Sustainability, 11, 4110
  10. Landbruksdirektoratet - forurensning til jord og vann: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/klima-og-miljoprogrammet/prosjekter-2013/forurensning-til-jord-og-vann

 

 

 

 

 

info@klimautfordringen.no